Skip to content

Om sorg

Sorg synes å være en av våre mest neglisjerte og misforståtte opplevelse, både av sørgende, og deres omgivelser. Metoden for sorgbearbeiding sitt syn på sorg er at det handler om knuste hjerter og ikke om ødelagte hjerner. Det å forsøke å helbrede hjertet ved hjelp av hode mislykkes ettersom hodet er feil verktøy til oppgaven. De fleste av oss ser ut til å være sosialisert til å forsøke å løse våre problemer ved hjelp av intellektet vårt, noe som fører til at uforløst sorg blir til et problem.

HVA ER SORG?

Sorg er en normal og naturlig følelsesmessig reaksjon på en eller annen form for tap. Sorg er alle de ofte motstridige tanker og følelser som tapene våre vekker i oss. Hvordan tapene oppleves er individuelt, men dødsfall og skilsmisser er oftest smertefulle.

Ofte knyttes sorg til dødsfall og skilsmisser. Sorgreaksjoner kan dog utløses av en rekke ulike tap og forandringer. Eksempel på hendelser som kan utløse sorg er separasjoner, overgrep av ulike slag, relasjonsproblematikk ( til partner, foreldre, barn, venner, kolleger), egen eller andres sykdom, å miste et husdyr, eller at livet ikke ble som man hadde tenkt seg.

Vanlige sorgreaksjoner i forbindelse med tap og forandringer er:

  • En følelse av bedøvelse
  • Humørsvingninger
  • Konsentrasjonsvansker
  • Uregelmessig søvn
  • Endrede matvaner
  • Energitap

Hvordan reaksjonene i praksis viser seg er svært individuelt, og varierer til og med hos hver enkelt person over tid. Det er ingen tidsbestemt prosess som skjer i stadier, men heller en flytende bølger som går fram og tilbake. I denne sammenhengen er det viktig å nevne at det ikke er tiden i seg selv som helbreder sorgen, men hva man gjør i den tiden.

MYTER OM SORG

Å føle sorg når man opplever et tap er naturlig og normalt. Derimot mangler de fleste av oss kunnskap om hvordan man gjennomfører et sorgarbeide. Isteden florerer det mange myter og redsler omkring sorg i vårt samfunn. Sviktende kunnskap og isolering er de to fremste årsakene til at sorgen forblir uforløst.

Et eksempel på dette er at sorg ofte forveksles med depresjon. Medisinering gir i disse tilfellene oftest bare en midlertidig lindring.

Mange av samfunnets forestillinger om hvordan man skal håndtere tap kan summeres opp i seks myter. Disse er så vanlige at de fleste oss kjenner dem igjen.

Her følger de vanligste mytene:

  • Ikke vær lei deg
  • Vær sterk (for andres skyld)
  • Sørg i ensomhet
  • Tiden leger alle sår
  • Erstatt tapet
  • Hold deg sysselsatt

OMGIVELSENES REAKSJONER

Mens den sørgendes reaksjoner er normale og naturlige, bunner ofte omgivelsenes reaksjoner i liten kunnskap og redsel. Sørgende søker på naturlig og helsemessig vis ofte trøst og hjelp fra omgivelsene. Men..

Ofte kan omgivelsenes reaksjoner sammenfattes i følgende punkter:

  • De vet ikke hva de skal si
  • De er redde for følelsene våre
  • De intellektualiserer og gir velmente råd
  • De lytter ikke på oss
  • De forsøker å bytte samtaleemne
  • De vil ikke snakke om døden

Resultatet er at dette bevarer en redsel for å vise de normale følelsene som følger etter emosjonelle tap, noe som gjør at vi begynner å late som at vi har det bra når vi egentlig ikke har det. For ikke å bli ensom begynner den sørgende å holde masken utad og sier at alt er bra, selv om det egentlig ikke er det. På denne subtile måten oppmuntrer omgivelsene ubevist den sørgende å opptre som om deres sorg er helbredet. Dette skjer samtidig som sørgende mennesker vil og behøver å bli hørt.

MIDLERTIDIGE LETTELSER

De fleste har blitt sosialisert fra tidlig barndom til å håndtere sørgelige og smertefulle følelser feil, og dermed lagrer vi denne følelsesmessige energien inni oss.

En klisjeaktig fortelling illustrerer dette på en god måte. Et lite barn kommer hjem fra førskolen etter å ha blitt såret av de andre barna på lekeplassen. Mamma, pappa, mormor eller noen andre nære voksne sier: ”Hva har hendt?” Barnet svarer med tårer i øynene at ett av de andre barna var slemme. Den voksne sier da velmenende: ” ikke vær lei deg, se her får du en kake så kjennes det bedre.” På denne måten lærer barnet av en sine viktigste kilder til kunnskap den livslange leksen at følelser kan håndteres med mat.

Her følger noen eksempel på atferd/handlinger som, dersom gjort på feil tid, kan ha en negativ innvirkning på sørgende mennesker:

  • Mat
  • Alkohol og psykofarmaka
  • Arbeide og trening
  • Shopping
  • Sex
  • Sinne

De fleste av disse handlingene er ikke skadelige i seg selv. De kan dog bli skadelige når de gjøres til feil tid. Å bare spise en kake bearbeider ikke den følelsesmessige smerten som et tap har forårsaket. Aktivitet er ingen langsiktig løsning på den smerten som et dødsfall eller skilsmisse har forårsaket. Tvert i mot kan dette raskt ha en motsatt effekt.

SORGBEARBEIDING

Dødsfall, separasjoner og andre tap gjør at en del av våre drømmer, håp og forventninger til framtiden brister. Det er normalt og naturlig og da gå gjennom relasjonen / forholdet og finne en del ting som vi skulle ønske hadde vært bedre eller annerledes. Ting vi skulle ønske at vi hadde sagt eller ikke sagt. Ting vi skulle ønsket at den andre personen hadde sagt eller ikke sagt.

Uforløst sorg kommer nesten alltid av noe ukommunisert av følelsesmessig natur. For å helbrede sorgen over et tap må vi derfor finne alle uuttalte og ukommuniserte følelser i relasjonen. Deretter setter vi ord på følelsene våre og kommuniserer disse. Å slippe taket og gå videre er et vanlig råd ved tap. Ville vi ikke gjøre det hvis vi bare visste hvordan?

Sorgbearbeiding hjelper deg å bearbeide og forløse smerten og sorgen over dine tap. Erfaringer viser at du da forsones med det som er over og kjenner fred. Et annet resultat blir at du får en mer åpen relasjon til deg selv og andre, samt at du får ny energi og livslyst.

close

Meld deg på vårt nyhetsbrev!